I år vil jeg ønske folk god jul her på bloggen min. Jeg vil skrive et julebrev og sende direkte til noen av dere jeg kjenner.
Jeg har vært veldig dårlig i mange år til å sende hilsener oppunder jul. Det er ikke fordi jeg ga blaffen eller ikke hadde lyst, jeg vil gjerne ha kontakt med alle som jeg har kjent en gang og kjenner. Men det er mange år siden jeg mista kontroll og oversikt over tida. Det starta gradvis, energien ble mer og mer borte. Og jeg var veldig flink til ikke å ta hensyn til dette faktum. Det har ført til at nå er jeg halvt sykemeldt og har vært det de siste tre månedene. Og nå ser jeg bedre hvor fryktelig sliten jeg har vært lenge, svært lenge. Og det er en bra forståelse, for da må jeg gjøre noe...
Så akkurat nå når jul skal feires vil jeg gjerne ha kosen, men har større problem med de tingene jeg må for å få til kosen. Men jula kommer og jeg regner med at jeg skal få den slik noenlunde i boks.
Men det jeg kan si med hånden på hjertet er at det er lenge siden jeg har hatt det så bra som nå.
Til jul kommer alle tre barna hjem. Eldstemann har med seg kjæresten sin. På julekvelden blir vi ni til bords. Foreldra mine kommer og yngste søstra mi med datter. Jeg gleder meg til å feire jula med dem jeg får besøk av.
Året har gått og hva har egentlig skjedd dette året?
Jeg veit nesten ikke.
Are og Iselin på Heimdal st. på tur til Oslo
Men for å starte med barna flytta eldstemann og kjæresten ned på Østlandet, nærmere bestemt Kolbotn, i høst. Helt som de så det for seg har det nok ikke gått, for han har vært en del syk utover og helt nå like før jul hadde han en lungekollaps. Han er nå på bedring, så håper at det nye året vil bli mye bedre for han og for begge. Han har jobba med salg, og det er det han ønsker å fortsette med.
Asbjørg på Brekka med Årvågsfjorden i bakgrunnen.
Midterste var ikke klar for å begynne å studere etter hun var ferdig med året på folkehøgskole i vår. Den store lidenskapen er å synge, spille gitar og skrive låter. Så til det bruker hun mye tid. Og så bestemte hun seg for å se mer av verden. Derfor jobber hun nå på et bakeri og lemper brød. Og pengene er lagt i en billett, så i april starter hennes reise i Argentina. Hun er tilbake i førstninga av juli. Noe som jeg gleder meg fryktelig til, få henne hel og uskadd tilbake med masse positive erfaringer.
Ingrun og Lucas på tur rundt Sandvatnet.
Yngste var ferdig med ungdomsskolen i vår, og hennes planer har vært klare i flere år; media og kommunikasjon. Her vi bor betyr det å flytte på hybel. Nå bor hun i Kristiansund, trives og er svært fokusert på det hun er i gang med. Så for henne er de neste tre-, eller mer korrekt, de neste to og halvt åra planlagt.
Ingrun flytter til Kristiansund og Asbjørg skal hjelpe til med å bo inn hybelen.
Så dette betyr at jeg ble boende for meg sjøl i høst. Så klart vemodig at tida går så fort, men ellers er det akkurat slik det skal være. Jeg syns det er kjempehyggelig de helgene jenten er hjemme, og jeg koser meg ellers i hverdagen og de helgene jeg er for meg sjøl. Jeg syns livet er fryktelig spennende, jeg veit ingenting om hva som skjer – men friheta er igjen mi. Jeg kan begynne å tenke mer på meg sjøl, bli mer egoistisk.
Her bor jeg med en hund og fire katter.
Foreldra mine er friske, og så lenge jeg har dem blir jeg boende slik jeg gjør nå. Men framtiden veit jeg ingenting om. Og det er fryktelig spennende, må si det en gang til. Jeg håper at jeg finner fram til energien, får mer tid til kreativiteten som egentlig er svært viktig i livet mitt, og som jeg pr. i dag får utløp for i bloggen min. Målet for året er å ta mer plass, samtidig som den fysiske kroppen minker.
Utsikta fra heimen en sommerdag.
Jeg har fått en god dose erfaring med at livet ikke nødvendigvis går på skinner. Livet mitt er nok langt fra det perfekte livet som er et mål i dagens samfunn. Men jeg syns jeg har vært heldig som har fått med meg de erfaringene jeg har gjort. Og jeg har et veldig levende liv uten så mange produkt å pynte meg med. Det føles veldig godt. Og jeg er absolutt heldig, jeg har så mange å være glade i og får så mye kjærlighet tilbake.
Jeg håper også at du som leser dette brevet føler at du har det bra, har et godt liv. At det er ditt eget liv du velger, for det er ditt!
Om det er lenge siden vi har møttes, så kanskje våre veier krysser i 2014? Det er så mange av dere som har vært svært hyggelig å møtt igjen. Og til dere jeg har hatt mye kontakt med de siste årene vil jeg si at alle er viktige for meg på forskjellige vis, og jeg setter stor pris på dere - om det nødvendigvis ikke kommer til uttrykk i det daglige. Alle er med på at jeg har mulighet til å utvikle meg og forhåpentlig bli en bedre utgave av meg sjøl. Jeg er heldig som har fått lov til å bli kjente med så mange fantastiske mennesker.
Riktig god jul og godt nyttår.
