Dagen i dag starta seint for dagen i går slutta seint. Logikk.
Etter kakebaking og dusjing og slikt, stabla vi oss tre damer inn i bilen. Både med rennende neser og føtter som ikke kan gå ennå. Alt for sein etter tidsplana. Skjønner ikke hvor disse timene blir av. Timer som blir til dager, dager som blir til år, og som har blitt til 22 år siden min eldste kom ut i denne verden. Som har ført mye og ny erfaring inn i livet mitt.
Vi spiste, vi snakka, vi mimra. Mimra korte og hektiske år tilbake. Min eldste er tynn, får lyst til å fore han opp med grønnsaker og vitamin. Får lyst til å stable omsorg og ro og ettertanke inn i livet hans, etter mine erfaringer av livet.
Jentene passa på at vi fikk sunget fødselsdagssangen.
Etterpå, etter selskapet gikk turen inn til Heimdal og tog og to som skulle reise hjem til seg. Da vi kom til Buvika blinka det både gult og rødt i mengder av lys. Tida var allerede knapp, det hadde vært mye som skulle pakkes ned. Så turen om Børsaberga på utsida var ikke direkte ønskelig. Men til tross for at vi ikke fant de riktige veiene der i mørket, fant vi fram, vi rakk også toget med grei margin. Og der på perrongen tok vi farvel med to som skulle reise inn i sine liv. De gode ønska som var sendt med de to var store og sterke.
Turen tilbake gikk nesten greit. Men da vi nærma oss Kyrksæterøra lå noe stort i veibanen. Jeg fikk svinga forbi det som kunne være ei katt. Vi snudde bilen og kjørte tilbake. Blinka til møtende bil som bare susa over det stakkars dyret. Heldigvis traff ikke hjula kroppen. Det viste seg å være en grevling. En død grevling, nesten vakker i det grusomme. Det dypt røde blodet på asfalten, og det pelskledde dyret.
Jeg lånte krykkene til midterst. Så slik fikk vi rulla grevlingen ut av veibanen, slik at det ikke skulle bli skvisa. Litt usikker kjørte jeg videre, dyret var dødt, men skulle jeg ha ringt viltnemnda?
Fint om noen kan kommentere på dette.
Til slutt var vi hjemme. Midterste hadde arva forkjølelsen til yngste. Hun var i elendig form. Fant i morges ut at hun var for syk til det hun skulle. Jeg var fryktelig sliten og syntes det var fantastisk godt og være hjemme. Så fantastisk at jeg ikke hadde forstand til å legge meg etter mange timer inn i natta. Bare for å nyte følelsen av og være hjemme!