Jeg har en fullstendig hjemmedag. Prøver å roe og forankre i en blanding av å slappe av og være aktiv. Prøver å skille burde, skulle og vil. Leser i en bok om bær og vekster. Tankene er i full galopp. - Opp på fjellet for å sanke ned slik og sånn, om jeg gjør det slik og spiser da og har med meg matpakke for å spise der. - Kanskje på setra, eller skal jeg dra innover mot Åsgårdsvatnet?
På radioen går et program der det snakkes om lykke. Det er vel et program om samme tema som starter på tv'n i kveld.....eller kanskje det var i morgenkveld....... Kjenner nesten jeg blir irritert, prøver å lese samtidig som jeg hører på radioen. Det handler om tankesett, og prioriteringer sier stemmen på radioen. - Ja da, ja da, veit det der. Kjenner stresset kryper oppover skuldrene. - De riktige valga, hvordan finne fram til de. Kjenner hjernen ikke vil mer.
- Kanskje jeg bare skal bevege meg i nærområdet. Veit det er tyttebær oppi skogen, og noen av bærtrærne i "hagen" har bær som ikke er tatt av. Konsentrere meg om det. Jeg må vaske klær, håndklærvask, den tar tid. Kan ikke dra fra huset da. Må kjøre en vask på oppvaskmaskina også. Det er ikke brød igjen.....burde bakt. Trærne i skogen, dvs. trærne som ligger på bakken i skogen kan jeg bare glemme i dag. Må nesten være to, og bil for å feste tilhenger står i Mjosundet.
Men ser at flere avleggere som har stått i vann har slått rot. Tre greiner av piltre. Eføyen kan stå lengre. Men krukkene med planter jeg vil prøve å berge til neste år må setters i jord.
Slik plaprer hjernen min. Nå er piltregreinene kommet i jord. Også en plante til fant jeg plass til. "Plenen" roer jeg til neste år. Resultatet blir bare senere grønt.
Jeg er inne for å spise en sen lunsj.
Jeg prøver bare å finne roen og samle den for en ny uke.
Hvor er bryteren for å slå av tankene?
