Bare sitte her, hjemme. Om kaoset råder på kjøkkenet fikk jeg unna meg det jeg måtte. Nå, da jeg kom hjem for ikke så lenge siden.
"Skal du ha fisk", sa søsteren min i går. Hun hadde funnet en som solgte akkurat fisk. Så klart ville jeg gjerne ha det. Men hadde glemt det da jeg kom ganske sent hjem i går kveld. I posen søsteren min leverte meg lå det et uhyre med stirrende øyner. Stor som en sjøorm....eller noe slikt. Jeg gikk løs på vesenet med kniven. Det meste kokte jeg og noe ble salta. Før jeg la meg.
I dag foreslo jeg for foreldra mine at jeg kunne ta med gryta dit. Så etter handleturen ble det ferskfisk med lever. Etterpå sovna jeg i sofaen. Da jeg våkna forsto jeg ikke hvor jeg var i verden. Man skal visst bli trøtt etter ferskfisk, og det kan jeg virkelig bekrefte.
Her er et bilde fra Mjosundet i dag. Snø er ikke så uvanlig i november. Men en liten blå blomst i november gir håp om noen måneder skal Alpefiolen igjen være dekt av kaskader av blå blomster.
Da jeg tok på hjemturen var det lagt seg et tynt lag snø over verden igjen. Og vinden som hadde herjet dagen hadde roet seg noe.
Og å låse seg inn hjemme, tenne opp i ovnen og kjenne varmen spre seg i stua. Det er bare herlig.
Så fikk jeg rensket av resten av den kokte fisken, fikk skylt av den salta fisken, pakka det i porsjonspakken, merka det og lagt det i fryseren, Etterpå satte jeg en brøddeig som skal få stå til i morgen. Og så.......ja, matordninga var ikke ferdig med det.....laga jeg meg en liten fruktsalat som jeg tok med meg inn foran tv'n.
Jeg absolutt elsker at livet er så rolig. Sitte i varmen, høre vinden sjaue ute og knitringen fra ovnen inne. Vite at når datan legges bort nå skal strikketøyet fram. Og så skal jeg kose meg med en film som virka bra.