Søndag med mildhet i røsta, men strenghet i øynene.
Jeg er her, sitter her foran denne skjermen, men skulle vært opp til mange andre steder. Men jeg lar meg styre av å være snill mor. Lar yngste sove til hun våkner av seg sjøl denne fridagen før hverdag. Jeg har spist min frokost og står parat til å lage det samme til henne når hennes blide åsyn viser seg i døra. Vi skulle se film i går kveld, men etter gårsdagen var ikke øyner og kropp mottakelig for slikt. Var ikke heime før over ti på kvelden etter å ha sett et fantastisk morsomt teater stykke med Marianne Meløy. Både jeg med de grå hår og yngste med unge år lo godt. Fantastisk dame å bruke tid på Marianne Meløy.
Så hjemme igjen, både etter og ha arbeidd i vedskogen og besøkt de eldste, var vi ikke til mer. Jeg sovna i sofaen i et forsøk på og avslutte kvelden foran tv'n. Så da jeg endelig fikk mobilisert styrke til bevege meg mot en mer aktuell soveplass la yngste seg også. Så direktig sein ble ikke kvelden.
I dag skal vi prøve oss på skogsarbeid igjen, og kanskje komme oss framom og oppom setra der det også er arbeid å gjøre. Yngste skal gjøre seg klar til en ny uke og etter hvert sette seg på en buss. Før dette skal vi rekke søndagsmiddag. Så jeg håper jenta våkner snart.
Til slutt skal jeg hente midterst som kommer med en buss fra helt motsatt retning. I tillegg må jeg få plassert enda en vending til: Jeg har ikke tilhengerfeste på bilen min, så for å kjøre ned alle stokkene fra skogen lånte jeg bilen til far. Ikke hverken praktisk eller trygt å legge slikt inn bak i bilen min, som er den løsninga jeg har. Men da jeg kjørte hjem i mørket i går kveld oppdaga jeg at begge nærlysa var gått, og det var ikke godt å kjøre med noe slikt hverken for andre som møtte meg eller meg. Så i dag, før mørkekjøringa i kveld, må jeg rekke å hente bilen min sjøl.
All den kjøringa, og alle disse vendingene; fra Årvågsfjorden til Aure, så inn i Mjosundet, og så tilbake og etter litt, videre til Kyrksæterøra kan jeg takke AtB for, før de fikk hånd om bussrutetilbudet har jeg kunna latt bilen stå i ro i kveld. Det har vært mange mil og mye energi spart ......
Nei, nå håper jeg yngste står opp, kjenner jeg blir stressa på formiddagen denne septembersøndagen.
3/23 av veden som skal ned som vi fikk kjørt ned i går.