Det er så lett å kjøre etter tørre veier når været er lett.
Denne dagen er en av disse dagene en ikke kommer hjem for seint. Etter sola har gått ned. For seint til å gjøre så mye annet enn skrive et innlegg. Et innlegg uten mål og meining, bare en stille konversasjon mellom pc''n og meg. Og dere som leser. Det vil si, min pc er like fåmælt som din sin pc. Det har nok blitt forskrekkelig om den har begynt å snakke......... Og dere som leser sier heller ikke så mye.
I dag fant jeg ut at hovedveien gjennom Kristiansund går i en stor slynge. Har aldri tenkt slik på det før. Har tenkt mer at veien gikk rett fram. Eller nesten rett fram, bare avbrutt av noen kryss og rundkjøringer. Men i dag da jeg satt å så over på Nordlandet skjønte jeg det. Veien går i en stor slynge. Det er ikke så ofte jeg er i byen at det er så godt og varmt at jeg bare kan sitte å se utover sjøen og spekulere på slike ting.
I dag starta dagen med at jeg nesten følte meg som en buss. Yngste, midterste og mor skulle alle på hver sin plass. Og jeg fikk alle dit de skulle. På tur hjem sier mor; "har du skrevet ferdig novella?" Og jeg syns det er kjempemorsomt at noen kunne spekulere på et slikt spørsmål og var spent på akkurat det -.
Vi plukka opp midterste på returen, vi ble invitert på grøt med påfølgende kaffe. Vi takka ja, mens sola daler ned bakom fjella.
Hjemme møtte vi en svært glad hund. En hund som plutselig skjønte at menneskerasen ikke var utdødd likevel.
Jeg fikk tatt inn klær fra snoren.
Og så tenkte jeg på gårsdagens gammeldagse gjetertur. Ikke det at jeg gjette, men i undersøkelsens trang befant jeg meg plutselig i skogen.
BARFØTT.
Som en liten unge labba jeg gjennom kjerr, lyng og myr. Eller som en gjeter som gjette flokken sin på tidlig nittenhundretall, uten sko.
Er det epler på epletrærne, tenkte jeg?
Er det sopp i skogen?
Er det molte på myrene?
Så slik havna jeg på barføtturen og det uten å møte en eneste orm. Men hadde noen andre gjort slik hadde jeg nok advart mot akkurat det; orm.
