Så er vi framme ved en ny lørdag. For litt siden spiste jeg en deilig engelsk frokost. Har litt og rydde i i helga. Både slik og sånn. Kjenner jeg er for rastlaus til å produsere noe her. Kanskje jeg rett og slett skal gjøre en innsats. Veit jeg skal både sør og nord i bil. En datter er hjemme og en kommer hjem. Hun som er hjemme er hun som er borte vanligvis i uka og hun som kommer er hun som har vært hjemme. Det siste vil det bli forandring på. Jeg er kommet fram til tiden jeg må klare meg mer på egen hånd, den som skulle ha starta for en måned siden. Dette går greit, sjøl om jeg vil savne de daglige pratestundene og jeg må omredigere hvordan framtida skal takles. Det går mest ut på hund og når jeg blir borte en natt og slikt..... Men alt finnes det en løsning på. Også snømåkinga.........
Fikk oppsigelse fra han som hadde hatt brøytinga opp til huset her om dagen. Veit ikke om det er så lett og finne noen ny. Men pga. at søsteren min som leier nedunder og er avhengig av bil må jeg ha brøyting. Jeg har nok klart meg med en sti ned til veien og latt bilen min stå der gjennom snøsesongen.
Veit dere om noen som kan ta på seg en brøytejobb her nørst på Nordmøre?
Søndagen kom før jeg kom meg videre med skriving her. Frokosten er ferdig og jeg har notert en lang liste av gjøremål. Privat. Jeg tenker og tenker på alt dette som ligger og må gjøres. Det er så mye. Jeg starta dagen med å skrive ned. Så kan jeg krysse ut. Lista kunne vært mye lengre, men valgte ikke å gå så detaljert til verks.
Sola leiker med dagen, solstrålene er av og på. Akkurat nå skinner den varmt. Burde vært ute en tur, burde vært og henta sag for å skjære opp veden som plutselig har kommet ned. Den ligger i store dunger utom fjøset. Men jeg må ha hjelp for å få saga hit, muskelhjelp. Vi bør rekke det før jentene reiser i dag. Saga er far sin og står i Mjosundet. Jentene har ikke stått opp ennå. Hun som hadde fått seg ny jobb og jobba natt til lørdag var fryktelig utslitt da hun kom hjem i går. Det hjalp ikke at vi var for sein til å hente henne på Øra, vi hadde vær i Mjosundet en tur og tida forsvant i gamle kasser med minner. Jenta var ødelagt av nattevåk og busser som ikke gikk en tidlig lørdagsmorgen i Trondheim. Som førte til mye gåing for henne, noe som foten med bruddskaden ikke tålte. - Med søvnmangel og haltende møtte vi henne. Vi ble enig om at hun sov til hun våkna i dag.
Nå er yngste oppe og jeg får legge vekk dataen.